Nyttige tips og livshacks for hverdagen Helse Åtte ting du ikke trenger å gjøre etter fylte 60 år

Åtte ting du ikke trenger å gjøre etter fylte 60 år

Foto: fra offentlige kilder

Hva du ikke skal gjøre etter 60: det er helseskadelig

Etter fylte 60 år eldes ikke menneskekroppen bare – den bytter til helt andre biologiske og hormonelle «skinner». Faren for denne alderen ligger ikke i tallene i passet, men i ønsket om å holde seg til vanene som er effektive 30, 40 eller 50 år gamle. Men som psykologer og gerontologer påpeker, begynner det som tidligere ble oppfattet som normalt etter 60 å virke mot deg.

Hva du bør gjennomgå for å bevare livskvaliteten og hjernehelsen din

Kveldsmåltider av vane

I yngre år tillot stoffskiftet ustraffet sene kveldsmåltider. Men etter fylte 60 år avtar naturlig nok utskillelsen av fordøyelsesenzymer og galle, og surhetsgraden i magesaften synker.

En sen middag, spesielt en middag rik på karbohydrater (te og smørbrød, grøt), fremkaller en kraftig økning i insulin. Dette fører til betennelser, ødemer og fettretensjon.

Det er bedre å flytte middagen til kl. 18:00-19:00. Velg lett proteinholdig mat (egg, fisk) i kombinasjon med varmebehandlede grønnsaker.

Spis stekt mat, karbohydrater hver dag

Ernæringseksperter bemerker at etter fylte seksti år blir måten maten tilberedes på og valg av matvarer en avgjørende faktor for lang levetid. Steking ved høye temperaturer, spesielt i frityrgryter, gjør vanlige poteter eller smultringer til en kilde til farlige forbindelser som utløser betennelse og øker risikoen for kreft betydelig. Å gi opp slike retter er ikke bare en diett, men en reell måte å bremse den biologiske aldringen av kroppen på.

Like viktig er det å tenke helt nytt når det gjelder holdningen til enkle karbohydrater. Sukker og hvitt mel blir de viktigste helsefiendene etter sekstiårsalderen, ettersom de øyeblikkelig ødelegger blodårene og forstyrrer stoffskiftet. Å kvitte seg med sukker- og melavhengighet og unngå inntak av fiendtlig innhold «bak fortauskanten» er grunnleggende regler som vil holde sinnet ditt klart og kroppen ren i årene som kommer.

Nektelse av å trene

Det er en utbredt oppfatning at man etter fylte 60 år bør ta vare på seg selv så mye som mulig og begrense seg til rolige spaserturer, men moderne vitenskap sier noe annet. Den virkelige faren ligger i en prosess som kalles sarkopeni, som er det gradvise og umerkelige tapet av muskelvev som akselererer med alderen. Hvis musklene ikke trenes regelmessig, begynner de å smelte bort og mister opptil to prosent av massen sin hvert år. Dette setter i gang en kjedereaksjon – skjelettet blir skjørt, stoffskiftet blir langsommere og koordinasjonen av bevegelser blir dårligere, noe som øker risikoen for fallulykker og skader betraktelig.

Det er viktig å forstå at sterke muskler ikke handler om idrettsrekorder, men om ditt pålitelige biologiske skjold som opprettholder hormonbalansen og et normalt stoffskifte. For å stoppe denne prosessen er det ikke nødvendig å utmatte deg selv i treningsstudioet. Det er nok å bli vant til enkle hjemmeøvelser – ta trappene et par ganger i stedet for heisen, utfør en serie knebøy lent på en stol, eller bruk vanlige vannflasker som lette manualer. Slike regelmessige anstrengelser hjelper kroppen til å holde seg funksjonell og gir energi til et aktivt liv.

Oppfatning av søvnløshet som en uunngåelighet

Mange blir vant til å tenke at avbrutt eller forstyrret søvn er en nødvendig del av det å bli eldre, og at man bare må akseptere det. Men i virkeligheten er dårlig søvn ikke normen uansett alder.

Kronisk søvnmangel virker snikende på kroppen – det tærer gradvis på nervesystemets ressurser, noe som gjør oss irritable og slitne.

Ofte er søvnproblemer ikke bare tretthet, men et signal om hormonelle endringer, som for eksempel mangel på progesteron eller østrogen, som er ansvarlig for vår evne til å slappe av.

For å få tilbake kvalitetsavslapping er det verdt å se på kveldsvanene. Det beste er å innføre en regel om «digital stillhet» og legge bort smarttelefonen eller nettbrettet minst en time før du legger deg. I stedet for skjermer kan du prøve beroligende ritualer – et varmt bad med magnesiumsalt eller bruk av eteriske oljer kan hjelpe kroppen til å innse at tiden for aktivitet er over og at det er på tide å hente seg inn igjen.

Sosial isolasjon

Psykologer er overbevist om at ensomhet etter fylte seksti år er en trussel mot den fysiske helsen, noe som kan sammenlignes med mange års røyking. Når en person er sosialt isolert, begynner kroppen å fungere dårlig på de dypeste nivåene – immunforsvaret blir deprimert og tarmfunksjonen, som er direkte relatert til vår emosjonelle tilstand, blir forstyrret.

Faktum er at levende kontakt med andre mennesker er det sterkeste naturlige drivstoffet for hjernen vår. Når vi snakker sammen, deler følelser eller ler sammen, utløses det gledesnevrotransmittere som gir oss energi og en følelse av trygghet. Uten denne stimulansen begynner hjernen å miste sin aktivitet, og kroppen er mer utsatt for kroniske sykdommer.

Du trenger ikke å delta på høylytte arrangementer hver dag for å gjøre en forskjell. Enhver regelmessig kommunikasjon med omverdenen er nok til å holde hjernen «i spill». Det kan være en kort samtale med naboen, en samtale med en gammel venn eller til og med en messenger-melding. Det viktigste er at du ikke stenger deg inne innenfor fire vegger, for enhver oppriktig interaksjon gir styrke til immunforsvaret.

Å leve som vi pleide, i mønstre

Kognitiv fleksibilitet, som forskerne kaller nevroplastisitet, er hjernens evne til å forandre seg og skape nye forbindelser. Den forsvinner ikke når vi blir eldre, men trenger konstant «drivstoff» i form av nye erfaringer. Når hver dag blir en identisk kopi av den forrige, går hjernen i energisparemodus og begynner gradvis å «sove», slik at den mister evnen til å bearbeide informasjon raskt.

Mangelen på nye utfordringer og stimuli skaper et gunstig grunnlag for utvikling av demens og andre kognitive forstyrrelser. Uten aktivt arbeid mister nervecellene forbindelsene mellom hverandre, noe som har en direkte innvirkning på hukommelsen og tenkehastigheten.

For å opprettholde den mentale skarpheten er det viktig å bevisst bryte inn i vanemønstre. Det krever ingen ekstraordinær innsats – prøv å gå til butikken på en annen vei, lær deg noen fremmedord til morgenkaffen, omorganiser møblene på rommet ditt eller spill musikk du aldri har hørt på før. Hver eneste lille endring får hjernen til å jobbe hardere, bygger nye nervebaner og holder deg mentalt yngre.

Å prøve å være den «40 år gamle versjonen av deg selv»

En av de største fallgruvene når man har passert seksti år, er at man blir besatt av å være den samme personen som man var for tjue år siden. Å forsøke å presse seg kunstig inn i den førti år gamle versjonen av seg selv, og kreve den samme anstrengelsen, det samme tempoet og de samme resultatene av kroppen, fører vanligvis bare til utmattelse og frustrasjon. Det er en måte å kjempe mot sin egen natur på, og det tar dyrebar energi i stedet for å øke den.

Faktisk er ikke kroppen din etter seksti år ødelagt eller skadet i det hele tatt – den har bare blitt annerledes. Den er blitt mye smartere, mer finjustert og ekstremt følsom for dine handlinger. Hvis du slutter å behandle den som en gammel maskin som må repareres, og begynner å lytte til den, kan du oppdage en kilde til indre styrke.

En virkelig ny versjon av livet begynner ikke når du er ung, men når du slutter å konkurrere med fortiden. Det er nå selvaksept blir din største ressurs. Når du slutter å slåss med deg selv og begynner å handle ut fra respekt for dine nåværende behov, svarer kroppen med takknemlighet og gir deg muligheten til å leve et liv med kvalitet, dybde og tilfredsstillelse, uavhengig av tallene i passet ditt.

Å tro at livet har passert

Mange i sekstiårene tror på myten om at de beste årene ligger langt tilbake i tid. Men de glemmer at denne «gylne perioden» som regel inntreffer i en tid der vi ennå ikke har økonomisk stabilitet, eller i år med slitsomt arbeid der vi ikke engang har råd til et kort pusterom. Vi venner oss til å leve i konstant jaktmodus og utsette ekte glede til senere, og som et resultat av dette begynner vi å tro at livet gradvis forsvinner etter seksti.

Vi bør imidlertid se på denne alderen fra en helt annen vinkel. Hva, nøyaktig hvordan kommer nå den perfekte tiden som du har ventet på hele livet? Dette er perioden da du endelig får muligheten til å stoppe opp, distrahere deg selv fra endeløse forpliktelser og begynne å tilbringe dagene akkurat som du vil, ikke som omstendighetene krever. Du blir fri fra behovet for å bevise noe for noen eller å være i tide et eller annet sted.

Quinn Gay

Jmenuji se Alexandra Flašarová a už od dětství jsem milovala sladkosti. Mým snem bylo stát se výrobkyní zmrzliny, ale osud mě zavedl jiným směrem. Moje vášeň pro pečení začala díky babičce. Právě ona mi dala první recepty a naučila mě, jak připravovat sladkosti. Od té doby jsem začala péct pro svou rodinu a moje dorty, koláče, štrúdly a dezerty měly vždy úspěch u blízkých i přátel.

Přestože jsem milovala cukrářství, zvolila jsem si jinou profesi. Po škole jsem studovala finance a začala pracovat jako ekonomka. Pečení zůstávalo mým koníčkem, mou vášní. Osm let jsem pracovala na oddělení fakturace v solidní firmě, ale postupně jsem si uvědomila, že chci něco víc. V určitém okamžiku jsem se rozhodla opustit stabilní pozici a věnovat se tomu, co mi opravdu přináší radost.