Hvorfor folk blir værende i ulykkelige forhold og «venter på kjærligheten»: 4 grunner
Foto: fra åpne kilder
En psykolog har forklart hvilke psykologiske mekanismer som gjør at du forelsker deg i partnerens potensielle snarere enn faktiske atferd
Noen mennesker blir ikke værende i forhold fordi de gjennomgående er gode, men fordi de nesten virker gode. Da overser man ofte hovedpoenget – når vi forelsker oss i hva en person kan bli, blir vi ofte knyttet til en fremtidsfantasi i stedet for til nåtidens virkelighet. I sin artikkel for Forbes listet den amerikanske psykologen Mark Travers opp fire grunner til at folk stadig «venter på kjærligheten» mens de forblir i ulykkelige forhold.
Ifølge ham viser forskning at tiltrekning til potensiell snarere enn faktisk atferd ofte er formet av forutsigbare kognitive og emosjonelle mekanismer som har stor innflytelse på romantiske beslutninger.
Og her er grunnene han listet opp:
- Hjernen overvurderer urealisert potensial (særlig når det gjelder kjærlighet). Menneskets motivasjonssystem er spesielt følsomt for forventning. Dessuten frigjøres det ofte mer dopamin i påvente av en belønning enn når den mottas. Det betyr at forestillinger om fremtiden kan ha en sterkere emosjonell påvirkning enn faktiske opplevelser.
- Holdninger fra barndommen gjør ustabilitet til kjærlighet. Tilknytningsteori hjelper oss å forstå hvorfor noen mennesker er spesielt sårbare for dette scenariet. Personer med en engstelig tilknytningstype er mer tilbøyelige til å fokusere på tegn på mulig intimitet enn på partnerens stabile respons. Når omsorgen i et parforhold er inkonsekvent, forblir den engstelige personens tilknytningssystem konstant aktivt, og håp blir en måte å regulere seg selv på. Troen på at «ting vil bli bedre» gjør forholdet utholdelig i nuet, selv om behovene ikke blir møtt.
- Kognitive forvrengninger gjør potensial til «bevis» på kjærlighet. Det finnes flere velstuderte kognitive forvrengninger som får en person til å holde fast ved et bilde av hvem en partner kunne være, i stedet for hvem vedkommende er til daglig. Samlet gjør disse forvrengningene at potensialet ikke er en hypotese, men angivelig et bevis.
- Emosjonelt arbeid er en erstatning for kjærlighet. Et annet sentralt trekk ved dette mønsteret er å ta overdrevent ansvar for at forholdet skal lykkes. Forskere har påvist at personer som tar hovedansvaret for å regulere følelser, løse problemer og «utvikle» partneren sin, ofte føler mer hengivenhet enn partneren. Det oppstår et paradoks: Jo mer innsats en person legger ned i å holde fast ved et forhold, desto mer meningsfylt virker det for ham eller henne. Hans eller hennes eget arbeid blir «bevis» på dybden i følelsene.
Travers understreket at fra et psykologisk perspektiv er det atferd som er den mest pålitelige indikatoren på relasjonell evne. Relasjonsforskning har konsekvent vist at konsekvente mønstre av lydhørhet, pålitelighet og emosjonell tilgjengelighet er mye mer nøyaktige indikatorer på tilfredshet i forholdet enn intensjoner eller ord.
Nettstedet er ikke sikkert! Alle dataene dine er i fare: passord, nettleserhistorikk, personlige bilder, bankkort og andre personlige data vil bli brukt av angripere.
