Fra «du har gått ned i vekt» til «smil»: 10 komplimenter fra 80-tallet som allerede anses som uhøflige
Foto: fra åpne kilder
Det som den gang ble oppfattet som oppriktig ros, blir i dag, i 2026, ofte oppfattet som taktløshet, en skjult fornærmelse eller et brudd på grenser
På 1980-tallet var talen langt mindre filtrert enn måten folk kommuniserer med hverandre på i 2026. Den gang ble det ansett som normalt å diskutere en annen persons kropp, livsvalg, utseende og til og med personlighetstrekk. Og selv om mange hadde gode intensjoner, ville de fleste fraser som ble ansett som komplimenter for førti år siden, blitt sett på som upassende i dag.
Forskning viser at komplimenter ofte får mottakeren til å føle seg enda bedre enn den som gir dem. Men denne regelen fungerer ikke hvis rosen høres tvetydig eller støtende ut, skriver Your Tango. I dag er vi mye mer oppmerksomme på den underteksten som visse setninger kan ha, selv om de blir sagt på en vennlig måte.
10 fraser som ble ansett som komplimenter på 1980-tallet, men ikke nå
Gode intensjoner kan forsterke stereotypier eller presse folk inn i en referanseramme de ikke ønsker å befinne seg i. Det som en gang hørtes smigrende ut, kan fort bli til noe helt feil.
1. «Du er så velformulert.»
På 80-tallet nølte ikke folk med å rose noens intelligens. Når de møtte noen som snakket godt, følte de at det var deres plikt å uttrykke sin beundring. Og selv om det ikke er noe galt i å hylle noens intelligens, ble dette komplimentet på den tiden ofte rettet mot mennesker som ifølge stereotypiene ikke var forventet å være velutdannede.
«Slike spørsmål og utsagn kalles mikroaggresjoner. Noen ganger forekommer de uten ondskap, men de har ofte en underliggende antakelse og kan virke avvisende og fremmedgjørende. De forsterker negative stereotypier, devaluerer erfaringer fra det virkelige liv og har en varig innvirkning på mennesker», sier psykolog Amy Vigliotti.
Hvis du sier «du er så veltalende» i dag, vil det bli oppfattet annerledes. I stedet for ros, føler personen at han eller hun blir undervurdert fordi han eller hun ikke passer inn i noens mal for en «utdannet person». Ofte er dette rettet mot mennesker fra marginaliserte grupper, og da blir ros til nedlatenhet.
2. «Du er ikke som andre jenter.»
Dette «komplimentet» ble ofte gitt til jenter og kvinner i et forsøk på å skille dem fra tradisjonelle kjønnsforventninger. Men i virkeligheten bidro det bare til å sette kvinner opp mot hverandre i kampen om menns og det patriarkalske samfunnets gunst. Det var en nedvurdering av «andre jenter» og antydet at de var tomme og hysteriske. Tanken var at femininitet var noe man skulle heve seg over.
Uttrykket bygger på historiske forestillinger om kvinner, og «reduserer andre kvinner til stereotyper som menn antas å forakte, og setter seg selv i positiv kontrast til dem», forklarer den kognitive psykologen Amber Wardell.
Alt jenter likte – sminke, popmusikk eller alt som var tradisjonelt feminint – ble ansett som mindre seriøst. I dag får uttrykket mange kvinner til å føle seg ukomfortable. Vi skjønner at det å sammenligne oss med andre kvinner ikke er et kompliment, og vi aksepterer ikke forsøk på å krangle med oss.
3. «Du ville vært mye penere hvis du smilte.»
På 80-tallet trodde folk at de viste vennlighet ved å råde noen til å se penere ut. En forbipasserende kunne si dette til en fremmed på gata, eller en handlende til en sliten kassadame. Særlig kvinner ble nærmest demonisert fordi de ikke smilte offentlig. Det var forventet av dem, ellers ble de beskyldt for å være uhøflige.
I dag tolererer kvinner nesten aldri å bli bedt om å smile. Et menneskes verdi skal ikke avhenge av hvor hyggelig det fremstår for andre. Å bli bedt om å smile ignorerer en persons humør og grunnleggende autonomi. Ingen skylder noen kontroll over ansiktsuttrykket sitt for at andre skal føle seg vel.
4. «Du er ikke emosjonell i det hele tatt.»
På den tiden ble følelser sett på som noe som bare skulle overvinnes, ikke forstås. Å vise følelser, særlig de som var knyttet til depresjon, ble stigmatisert som svakhet. På 80-tallet ble det å si til noen at de ikke viste følelser, sett på som et kompliment. Det betydde at man ble sett på som en pålitelig og rasjonell person.
Dette ignorerte det faktum at det kostet folk mye krefter å undertrykke følelser for å redde ansikt. Nå ser vi annerledes på følelser. Å være emosjonell er ikke en ulempe. Vi oppmuntrer til åpenhet og sårbarhet i stedet for å late som om «alt er bra».
5. «En dag vil du gjøre en mann veldig lykkelig»
Mye ros, særlig til kvinner, ble uttalt gjennom ekteskapets briller. Deres verdi ble målt ut fra hvor omsorgsfulle og praktiske de var for noen andre. Uttrykket antydet at kvinnen levde det «riktige» livet og forberedte seg på å bli noens utmerkede partner. Ingen brydde seg særlig mye om kvinnens egen lykke utenfor de tradisjonelle forventningene.
Men for kvinner i dag er ekteskapet ofte ikke det primære målet. En meningsmåling fra Pew Research Center viser at 54 % av amerikanerne mener at ekteskapet er viktig, men ikke nødvendig for å få et tilfredsstillende liv. Tanken på ekteskap er ikke lenger grensen for drømmene. Mange nyter livet uten å ønske å slå seg ned permanent.
6. «Du holder deg unna politikken.»
På 80-tallet ble det ansett som smigrende hvis samtalepartneren var upolitisk. Å ikke diskutere politikk og verdensbegivenheter var ensbetydende med å være en «trygg» og komfortabel person. Nøytralitet ble ansett som rimelig. Det ble forventet at man skulle holde meningene sine for seg selv for å komme overens med alle og ikke lage bråk.
I dag blir det å være apolitisk ofte sett på som den verste posisjonen man kan ha. Folk oppfordres aktivt til å interessere seg for det som skjer rundt dem i stedet for å stikke hodet i sanden. Så snart du erklærer at du ikke bryr deg om politikk, kan du bli fordømt og oppfordret til å ta tak i situasjonen så snart som mulig.
7. «Man krangler ikke med sine overordnede.»
Før i tiden var det forventet at folk skulle respektere autoriteter så mye som mulig. Å stille spørsmål ved reglene ble ansett som risikabel atferd. Lydighet var et bevis på at man gjorde det rette – enten det var overfor sjefen, læreren, foreldrene eller politiet.
Det var forventet at du adlød uten å stille spørsmål, selv om reglene brøt med dine rettigheter. I dag er det imidlertid mange som ikke har noe problem med å trosse reglene. Vi lever i en tid der det å stille spørsmål ved alt, særlig autoriteter, er en måte å utdanne seg selv og kjempe for rettferdighet på. Taushet er ikke lenger et alternativ.
8. «Du er veldig beskjeden.»
På 80-tallet var uttrykket «du er veldig beskjeden» en lovprisning av selvkontroll og god karakter. Beskjedenhet ble assosiert med respektabilitet, spesielt i kollektiver der evnen til å passe inn ble verdsatt, ikke det å skille seg ut. En «beskjeden» person ble ansett som pålitelig og ikke engasjert i selvpromotering.
I dag kan det virke upassende å kalle noen beskjeden, ettersom det innebærer en implisitt vurdering av hvor mye plass en person bør oppta. I dagens kultur oppfordres folk til å fremheve sine egne prestasjoner, stå opp for seg selv og være synlige. Å beskrive noen som «beskjeden» høres nå ut som et tvetydig kompliment, som antyder at selvtillit eller selvpromotering ikke er velkomment. Det som en gang ble sett på som en dyd, kan nå oppfattes som en kritikk av selvtillit.
9. «Du er godt bevart.»
Før var aldring noe man kjempet mot. Rynker og grått hår måtte korrigeres. Uttrykket «du har eldet godt» (eller «du ser bra ut for alderen») ble derfor sett på som en bekreftelse på at du har overvunnet alderdommen. Det betydde at man fortsatt var attraktiv etter samfunnets målestokk.
«Rynker og ansiktsforandringer er ikke noe å skamme seg over, selv om mediene tviholder på forestillingen om at naturlige alderstegn bør skjules. Selv om ungdomspresset kan ramme hvem som helst, er det kvinner som oftest blir utsatt for en evaluering som setter ungdommelighet over modenhet», forklarer psykolog Susan Krauss Whitbourne.
I dag har spesielt kvinner en mye mer positiv holdning til aldring. Mange kjendiser omfavner åpent alderen sin. Aldring blir sett på som en vakker prosess og et privilegium – det er tross alt ikke alle som kan bli gamle.
10. «Du har gått ned så mye i vekt / Du er så tynn»
På 80-tallet ble dette sagt konstant og høylytt. Det var liten forståelse for hvorfor man ikke kunne kommentere andres kropp. Selv om en person hadde gått ned i vekt, var det i dagens verden ikke lenger ansett som en kompliment å påpeke at de var tynne. Men på den tiden ble «tynnkulturen» forsterket av mediene: jo mindre, desto bedre.
«I flere tiår har samfunnet forsterket ideen om at en tynn kropp er toppen av helse, lykke og suksess. Denne besettelsen av tynnhet har blitt opprettholdt av mote og reklame», sier psykoterapeut Sophie S. Weinacht.
Å fortelle noen at de var tynne, var å anerkjenne deres suksess i henhold til skjønnhetsstandarder. Ingen tenkte på årsakene til tynnhet eller forholdet til mat. Men i 2026 hadde vi lært oss å ikke snakke om andres kropper i samtaler. Vi har lært at det å være tynn ikke er det viktigste målet i livet, og i hvert fall ikke en indikator på helse.
Nettstedet er ikke sikkert! Alle dataene dine er i fare: passord, nettleserhistorikk, personlige bilder, bankkort og andre personlige data vil bli brukt av angripere.
