Når gjestene blir en byrde: Hvordan du forsiktig, men bestemt, kan hevde dine grenser
Foto: fra åpne kilder
Menneskelige grenser oppstår ikke ut fra et ønske om å krenke
Med årene blir selv de mest gjestfrie mennesker konfrontert med en enkel, om enn ubeleilig sannhet: Ressurser, fysiske, emosjonelle og hjemlige, er ikke ubegrensede. Og det å si «nei» blir ikke en egoistisk handling, men en form for egenomsorg. Det er dette The Washington Post har tatt opp, og det er et svært relevant tema: hvordan man kan beskytte sine egne grenser og ikke ødelegge forholdet til venner, familie og til og med de som står en nærmest.
Ta for eksempel et voksent ektepar. De bor i en stor leilighet i nærheten av et populært sted i byen – et sted som automatisk blir et «praktisk alternativ» for bekjente og slektninger. En gang tok de gjerne imot gjester, men nå innrømmer de ærlig at de ikke lenger har råd til å overnatte hos andre. Forespørslene stopper imidlertid ikke:
- «Vi er her bare i noen dager.»
- «Jeg skal lage frokost.»
- «Det er ikke noe problem.»
Problemet er at selv etter et høflig «beklager, vi kan ikke» begynner folk å prute, og da handler det ikke lenger om gjestfrihet, men om ulovlig inntrenging.
Når en person blir tvunget til å forklare sitt «nei», begynner de å tvile på sin egen rett til å si nei. Dette er spesielt smertefullt i eldre år, når energi er mer verdifullt enn sosiale forpliktelser.
Hvorfor «nei» er en fullstendig setning
Grenser er ikke til for å diskuteres, men for å respekteres. Å nekte uten forklaring er ikke uhøflighet, det er klarhet, men når samtalepartneren insisterer, tilbyr «kompensasjoner» eller fremkaller skyldfølelse, ligger ansvaret for spenningen ikke hos den som nektet, men hos den som ikke godtok svaret.
En praktisk løsning som foreslås i Washington Post, er forebyggende ærlighet:
- Informer venner og familie åpent om at livssituasjonen har endret seg;
- forklare at dagsbesøk er mulig, men ikke overnatting;
- ikke gjør dette som svar på en forespørsel, men på forhånd, f.eks. i en feriemelding.
På den måten løser du opp spenningen før den oppstår.
Grenser er ikke murer, de er filtre. Menneskelige grenser oppstår ikke ut fra et ønske om å fornærme. De oppstår ut fra behovet for å overleve – fysisk og følelsesmessig.
Ekte forhold tåler et ærlig «nei». De som går i oppløsning på grunn av det, holdes ofte bare sammen av en stilltiende avtale om å tolerere det. Og kanskje viktigst av alt: Du trenger ikke å være komfortabel for å være snill. Egenomsorg er ikke slutten på gjestfriheten. Det er dens nye, mer modne form.
