Hvorfor det å gi opp mål gjør folk lykkeligere: Hvorfor er det slik?
Foto: fra åpne kilder
Det viser seg at det å forlate et mål gir deg en sjanse til å revurdere prioriteringene dine og finne nye muligheter
Noen ganger kan det å forlate et mål være sunnere for den mentale helsen enn å strekke seg etter det. En stor metaanalyse viser at det å «gi slipp» på et mål i tide reduserer stress og angst og øker tilfredsheten med livet ved å skape rom for nye mål. Dette ble rapportert av Maria Dollard, PhD, i en artikkel publisert i Nature.
Forskere fra Danmark, Frankrike, Belgia, Storbritannia, USA og Australia har gått sammen om å undersøke de psykologiske effektene av å gi slipp på mål og fleksibel måljustering.
Fellen «suksessfull suksess»
I dagens samfunn blir utholdenhet ofte sett på som den viktigste nøkkelen til suksess. Arbeidsgivere verdsetter «utholdende» medarbeidere, motivasjonslitteraturen oppfordrer til «aldri å gi opp», og populærkulturen romantiserer helter som går etter målet til tross for alle hindringer.
Virkeligheten er imidlertid mye mer kompleks. Folk gjør ikke alltid en realistisk vurdering av ressursene sine – emosjonelle, fysiske og økonomiske – og setter seg ofte mål som ikke samsvarer med evnene de har. Omstendighetene kan endre seg, og målet blir uoppnåelig eller mister sin verdi. I slike tilfeller kan det være mer rasjonelt og gunstig for psyken å forlate eller tilpasse målet.
Det er verdt å merke seg at det å forlate et mål ikke alltid er et tegn på svakhet. Det er en situasjonsbestemt beslutning knyttet til spesifikke omstendigheter, ikke et karaktertrekk. I tillegg kan det å gi opp et mål og gå over til et annet kreve enda mer mot enn å fortsette å kjempe mot uoppnåelige barrierer.
En vitenskapelig tilnærming til måloppgivelse
Et internasjonalt forskerteam gjennomførte en metaanalyse av 235 studier, som omfattet mer enn 1400 sammenhenger mellom fornektelse eller måloppnåelse og deltakernes psykologiske velvære.
Målfornektelse oppstår når man bevisst forlater et mål på både kognitivt (tanker) og atferdsmessig (handlinger) nivå. Ellers kan man formelt sett fortsette å handle uten å strebe etter et resultat.
Det er større sannsynlighet for at man forlater mål hvis
- får kritikk om hvorvidt handlingene deres er hensiktsmessige;
- føler seg truet eller i fare;
- befinner seg i en «aktivitetskrise» når det ikke er klart hva de skal gjøre videre.
Det har også vist seg at det er lettere å forlate eksternt pålagte mål enn mål som er nært knyttet til en persons selvidentitet.
Psykologiske fordeler ved å oppgi mål
Resultatene av metaanalysen viste at de som ga opp uoppnåelige mål, hadde lavere nivåer av stress, angst og depresjon. Blind utholdenhet forverret tvert imot den mentale helsen. Stadige nederlag og sløsing med ressurser er nedbrytende, og det å gi opp mål fungerer som et «psykologisk sikkerhetsnett».
Når man gir opp et uoppnåelig mål, kan man foreta en realistisk revurdering av forholdet mellom ressurser og kostnader og lage mer oppnåelige planer. Det reduserer risikoen for emosjonell utmattelse og gir rom for nye mål, noe som bidrar til økt psykologisk velvære.
Å vende tilbake til og transformere mål
Målreengasjement oppstår når en person velger et nytt mål, en forenklet versjon av et tidligere mål, eller finner alternative måter å oppnå et tidligere tenkt mål på etter å ha blitt avvist.
Reengasjement krever betydelige kognitive og emosjonelle ressurser, og personer med høy selvtillit, autonomi og optimisme er derfor tilbøyelige til å gjøre det. Analyser har vist at slike mennesker har lavere nivåer av stress, depresjon og angst, samt høyere nivåer av personlig vekst, selvaksept og positive følelser.
Fleksibilitet i justering av mål
Evnen til å tilpasse planene sine til reelle ressurser og omstendigheter er forbundet med bedre mental, sosial og fysisk velvære, en følelse av mening i livet og positive følelser.
Mennesker som er i stand til å endre mål på en fleksibel måte, har mindre sannsynlighet for å oppleve angst og depresjon, opprettholder følelsesmessig balanse og er i stand til å utforske ulike alternativer for fremtiden. Samspillet mellom fleksibilitet og psykisk helse går begge veier: God psykisk velvære fremmer måltilpasning, og tilpasning i tide skaper nye muligheter for utvikling.
Plan B som supermakt
Å gi opp et vanskelig oppnåelig mål garanterer ikke umiddelbar lykke, men det forhindrer mental utmattelse og konstant frustrasjon. Å sette seg realistiske mål i stedet for gamle mål reduserer stressnivået og øker tilfredsheten med livet.
I dagens verden er fleksibilitet i jakten på mål ikke et tegn på svakhet, men en reell styrke. Det gjør at du kan holde motivasjonen oppe, unngå følelsesmessig utbrenthet og finne nye måter å oppnå det du ønsker deg.
Neste gang et mål virker uoppnåelig, er det verdt å huske reven fra Æsops fabel: Kanskje «druene» ikke er verdt innsatsen.
